I helgen kjøpte jeg den nyeste utgaven av lev landlig.
Det er jo tross alt viktig med godt lesestoff når man sørger
for å få litt farge på en (til nå) vinterblek hud ;)
Der oppdaget jeg til min store glede en reportasje skjønne
Liv hadde skrevet,
om levende lysthus av syriner!
Det hadde jeg aldri verken hørt om eller tenkt over før,
at man kunne lage lysthus av levende busker og trær!
Det har jeg lyst på!
Her i leiligheten har vi jo ingen hage,
og ingen syrinbusker heller,
men på gården er det jo flust av syriner og hagen er svær!
Her er det fullt mulig å lage lysthus av syriner.
Jeg kunne ikke vente med å fortelle dette til Oldemor
som fortsatt bor på gården!
Hun er det tøffeste og mest fantastiske mennesket på jord!
Hun elsker at vi er på gården, og storkoser seg med planene vi har her
- både små og store!
Da jeg fortalte oldemor om planen "prosjekt lysthus" lo hun godt,
og sa; "jammen Trinemor, da trenger du ikke jobbe lenge!
Her er det da allerede et lysthus av syriner!"
Huh, tenkte jeg, og lurte på om dama hadde blitt rammet av akutt alzheimer.
Lysthus her?!?
Men når hun begynte å fortelle,
så begynte det å demre litt for meg!
Jeg kunne såvidt huske det fra barndommen!
Nedenfor den store eika bak gården, like ved slenghuska
har den engang vært et stort, skjønt lysthus av syriner!
Det har ikke blitt trimmet eller vedlikeholdt på mange år,
men potensialet er der, og det vil bli så bra!
"prosjekt lysthus" blir mitt og mammas prosjekt på gården denne sommeren,
og vi er ferdig pynta i hodet allerede ;)
Denne hvite smijernsbenken skal få litt kjærlighet og pleie,
og inn i lysthuset skal den ;)
Hurra!!
Små gleder!!
Tusen takk til skjønne
Liv for lån av bilder,
og en fantastisk idé!