Etter seks intense uker med kriging, krangling, bitre tårer og bunnløs fortvilelse etter utallige kamper med norsk helsevesen, klarer jeg nå omsider å senke skulderne noe.
Vi fikk regning i posten fra kommunen rett etter avisoppslaget på 4247 kr. Det kostet det oss i måneden å ha Helge på et helt nødvendig rehabiliteringsopphold etter flere alvorlige hjerneslag. Etter å ha snakket med halve kommunen, fikk vi idag endelig beskjed om at Helge slipper den egenandelen:-) veldig deilig, men samtidig helt riktig når tilbudet ikke er bedre enn det er og at helt nødvendig helsehjelp i den kritiske fasen som er og har vært, burde være fri for egenandel. I tillegg har jeg fått en uventet, hyggelig mail fra en dame som hadde lest om oss i avisen, og gjerne ville hjelpe, da hun hadde vært i lignende situasjon selv. Kanskje det begynner å løsne nå...? Vi håper det :-)
Man føler seg veldig liten når man sloss med det offentlige.. "David mot Goliat" får en ny betydning. Det er utmattende, energikrevende og river i sjelen mer enn jeg kunne forutsett- en helt vanlig hverdagsrutine har vært å stange hue i veggen. Om igjen og om igjen. Synes det er latterlig at det er sånn i verdens rikeste land..
Nå er vi ved godt mot, og begynner å se lyset i enden av tunnelen. Det går stadig bedre med Helge,- nå går han mer alene, fungerer mer og mer selvstendig og talen blir bedre for hver dag som går:-)
Nå er jeg klar for helg:-) pappa'n min, den beste i verden, fyller 50 år imorgen, og vi gleder oss til feiring neste helg. I tillegg skal vi pusse opp kjøkkenet nå, så mye spennende skjer fremover:-)
Ønsker dere alle en fin helg!
Klem fra T
for 4 måneder siden