Idag har vi bestilt oss en kremhvit Kitchen Aid fra komplett.no. Jeg har ønsket meg det lenge, og nå er det 30% på dem, så da klina vi til ;-) Dvs, det ble riktignok ikke helt uten diskusjoner og protester fra min bedre halvdel, da ;-) Kitchen Aid trengte vi nemlig ikke, han hadde tross alt en gammel kenwood fra 1995 hjemme i Masfjorden som var god som gull, hans far hadde skrudd, montert og fikset opp i den, så den var det ikke noe galt med, dessuten så hadde selveste
Emmeline ved flere anledninger skrevet på sin blogg at hun forbanner hele Kitchen Aiden, og at den er pen og dyr men lite praktisk. Det hadde han nemlig hørt at jeg hadde lest det på Emmeline sin blogg! (her tror jeg mannen min forteller røverhistorier, eller så har han noen tanker om Emmelinemannens tanker omkring det hele ;) )
Det har seg nemlig slik at jeg ofte leser både
Emmelines blogg og
shabby, slitt og bare mitt høyt her i heimen, så Helgesen høyst ufrivillig blir informert om Emmelines sleivspark og Hermanns samtaler med mamma`n. Han nektet ihvertfall at noen Kitchen Aid skulle i hus, før jeg hadde sjekket opp i Emmelines blogg ;-) Jeg spurte henne på bloggen igår kveld, og fikk svar noen timer senere. Helges påstand ble blankt avvist, og jeg fikk klarsignal av Helge til å kunne bestille. Hahaha, jeg dævver!!
♥♥♥
Igår begynte jeg å lese Christoffers bok; "jeg tenker nok du skjønner det sjøl".
Den vakre, tapre lille gutten som har rørt så mange av oss og saken hans som mange har engasjert seg i.
Christoffer var fra Kodal, nabobygda til Sandefjord, og ikke langt unna mitt barndomshjem.
Kodal er et lite sted, og Sandefjord er en "liten" by, hvor alle kjenner alle.
Både familie og gode venner av oss kjenner familien til Christoffer.
Jeg ble ferdig med boken idag, og jeg kjenner meg tom. Føler meg helt fjern.
Jeg er lettrørt til vanlig, tar lett til tårene og er følsom, men har aldri opplevd at en bok har påvirket resten av dagen min som den har gjort idag, og gjort SÅ stort inntrykk.
Jeg er kvalm og uvel.
At enkelte voksne mennesker kan være SÅ stygge mot tillitsfulle og uskyldige barn
er for meg ubegripelig! Å mishandle et lite barn på den verst tenkelige og groteske måten, manipulere omverdenen og menneskene rundt deg og overhodet ikke ta ansvar for sine handlinger.
Christoffers siste år her på jorden ble et helvete for han, og selv nå etter hans død, så får han fortsatt ikke fred. Hærverk på graven hans, blomster, bamser og leker som blir stjålet og gravstøtte som forsvinner.
At stefaren har fått kun seks år i fengsel og at moren hans ikke har fått noen som form for rettslig straff gjør meg sint. For et rettsystem! Barns rettigheter er FOR dårlig her i landet, og her i Christoffer sitt tilfelle svikter jo alt av offentlige instanser. BUPA, PPT, sykehus, skolen, leger... Det sviktet i alle ledd!
Synes det er helt tragisk og groteskt!
HVIL I FRED, LILLE VENN!
HÅPER DU HAR DET GODT NÅ.
♥
